Avholdsbevegelsen oppstod som en motreaksjon på de sosiale problemene som følge av økt alkoholforbruk i Norge på midten av 1800-tallet. Folk fikk øynene opp for at bruk av alkohol lå bak mange andre sosiale problemer som husbråk, vold mot kvinner og barn, kriminalitet etc. Det var derfor i høy grad den tillærte rusatferden som ble oppfattet som problematisk og som førte til at en folkebevegelse oppstod, og ikke først og fremst det at folk døde som følge av langvarig bruk (Fekjær 2004).

Etter 2. verdenskrig har fokuset dreid vekk fra alkohol som et samfunnsproblem og mer over mot de individuelle problemene som kan oppstå, for eksempel avhengighet og helseproblemer som følge av langvarig bruk (Fekjær 2004). Dette fører til at avholdsstandpunktet om totalavhold i solidaritet med de som lider blir kraftig svekket. Sammenhengen mellom totalforbruk og skader blir mer usynlig og forbruket blir en privatsak. Fokus flyttes kort sagt fra de problemene drikkeren påfører andre til problemer hos drikkeren selv, og at alkohol ikke blir oppfattet som noe problem med mindre man blir avhengig eller syk (ibid). Teorien om alkoholisme bidrar derfor i større grad til å legitimere forbruket hos de som ikke oppfatter seg selv som alkoholikere i stedet for å senke forbruket til felles beste for samfunnet. Folkehelseperspektivet som ble utviklet på 1970-tallet vil senke forbruket ved hjelp av moderasjon, men slipper å ta de kontroversielle verdispørsmålene. Når budskapet som blir formidlet er at drikking kun rammer brukeren selv, fører det til at det politiske grunnlaget for regulering blir svekket og sett på som en trussel mot individets frihet. Det rammer også det folkelige engasjementet som er nødvendig for å redusere totalforbruket og dermed skadeomfanget. Det viser seg imidlertid at den såkalte norske modellen med kontroll av tilgjengelighet og pris, senker totalforbruket og dermed reduseres de alkoholrelaterte skadene betydelig (Room i Babor et al, 2003).

Fortsatt er ”fylla” fremtredende i norske alkoholvaner, og rusgiftproblemet er også i dag et stort og omfattende problem både sosialt, helsemessig, kulturelt og økonomisk (Monsen, 2000). Det antas at vi hvert år har 60.000 alkoholrelaterte skader. De fleste av disse skadene er forårsaket av alkoholbrukere som ikke kan karakteriseres som misbrukere (Jahren, 2003). I kraft av sin tallmessige overlegenhet vil de moderate bru¬kerne totalt sett (som gruppe) stå for mange flere beruselsetilfeller enn det storforbrukerne gjør (Jahren, 2003).

Juvente bruker samme argumentasjon i dag som den gryende avholdsbevegelsen gjorde for 150 år siden og fastholder at alkoholbruken er et omfattende samfunnsproblem, og ikke et individuelt problem for få misbrukere, såkalte alkoholikere. Willy Pedersen (1998) mener at solidaritetsbegrepet bør trekkes klarere inn igjen i framtidas rusgiftpolitikk, og i følge Sverre Nesvåg er Juvente den ruspolitiske organisasjonen som sterkest har opprettholdt sin verdibaserte argumentasjon. Det er på dette grunnlaget Juvente både rekrutterer og skaper engasjement blant stadig nye ungdommer. Den ruspolitiske delen av virksomheten er koblet til et mer omfattende verdisystem med vekt på politisk aktivisme, inkluderende samværskultur og internasjonalt solidaritetsarbeid.

1.a) Rusmidler skaper problemer for samfunnet:

Uttrykket ”Å drikke for mye” henger nødvendig ikke sammen med mengden konsumert alkohol, men er ofte knyttet til rusatferden. Bruk av rusgifter kan derfor begrense andres handlingsrom fordi de som er beruset, ofte tar seg til rette og gjør dumme ting som de ikke ville gjort i edru tilstand. I etterkant fraskriver de seg alt ansvar for sine handlinger og skylder på ”fylla”. Det at ens atferd går utover andre mennesker kan karakteriseres som et sosialt problem. Det har også bidratt til at forskere (Room i Babor et al 2003) har omtalt alkohol som ”ingen ordinær vare”, og at det bør knyttes visse restriksjoner til kjøp og salg av alkohol. På grunn av rusatferden har samfunnet også store økonomiske kostnader forbundet med alkoholbruk (18-20 milliarder i følge Roar Gjelsvik ved Rokkansenteret), og dette gjelder ikke bare utgifter til helsevesenet, men også andre områder som vold og kriminalitet. Juvente ønsker å bevisstgjøre ungdom om hvilke samfunnsproblemer og skader som oppstår som følge av bruk av rusgifter i Norge og internasjonalt slik at de kan ta et aktivt og veloverveid valg om bruk av rusgifter. Ved å utsette ungdoms debut vil dessuten totalforbruket og skadene gå ned (Pedersen 1998, Fekjær 2004).

1.b) Forventninger til ruseffekt:

Like mye som rusatferd er tillært, er forventningene til rusens effekt også til en viss grad tillært (Haugland & Haugan 2004). Det er derfor mulig å påstå at alkoholen gjør deg både glad og deppa, aggressiv og rolig. Ofte er det nok å få flaska på bordet for å få stemningen til å stige, og dette skyldes i stor grad hvilke forventninger vi har til innholdets ruseffekt. Fekjær (2004) omtaler dette som såkalte magiske forventninger og kan være en av årsakene til at folk velger å ruse seg til tross for at de vet om risikoen det innebærer. Juvente ønsker å påvirke disse forventningene ved å ta livet av noen allment aksepterte myter om alkoholens virkning og dermed ta vekk noe av årsaken til alkoholdebut og –bruk. Ved å fokusere på andre faktorer som bidrar til å skape stemning på fest vil alkoholen få mindre betydning og forbruket vil reduseres.

1.c) Norske rusgiftstradisjoner:

Den ”norske tradisjonen” er den mye omtalte ”fylleatferden” som vi ofte setter opp mot den mer ”sydeuropeiske drikkekulturen”. Det betyr ikke at de drikker mindre, men det er mindre synlig fordi rusatferden har en annen karakter. Rusatferden blir derfor ikke i samme grad oppfattet som et sosialt problem. Dette viser at rusatferd er kulturelt betinget, og noe som er tillært fra ung alder gjennom generasjoner (Fekjær 2004). Det er offisielt stor enighet om at det er et prioritert område å redusere rusgiftbruk og å endre norske rusgifttradisjoner (Monsen, 2000). Paradoksalt nok blir det å sette spørsmålstegn ved disse tradisjonene, oppfattet som kulturkritikk. Vi kan derfor snakke om at det finnes en sosial avhengighet i den norske tradisjonen (Endal 2003), og denne ligger dypt forankret i den ”kulturelle kroppen” og blir derfor oppfattet som noen ”naturlig” (Connerton 1989). Alkoholen blir i Norge ofte brukt både som opprørsinstrument, identitetsrekvisitt og er dessuten sentral i fellesskapsdannelsen (Haugland & Haugan 2004). Det fremstår derfor som vanskelig å bygge opp en motkultur/samværsform som ikke er basert på rusgifter. Juvente ønsker å skape flere rusfrie arenaer og vise at det kan finnes en alternativ samværkultur hvor rusgifter ikke er en del av normen. Det blir viktig å skape gode ungdomsmiljø hvor bruken av rusgifter blir overflødig for å ta en utfordring.

Hovedmål 2: Sosial trening. FRISTIL skal vise at det finnes en alternativ samværskultur hvor rusgifter ikke er en del av normen, der nøkkelen til dette er å skape gode ungdomsmiljø og slik heve debutalderen for bruk av rusgifter.

Hovedmål 3: Myteknekking. FRISTIL skal avmystifisere alkoholens ruseffekter ved å avlive av allment aksepterte myter om alkoholens virkning og dermed ta vekk noe av årsaken til alkoholdebut og –bruk.

Hovedmål 4: Kunnskapsformidling. FRISTIL skal formidle kunnskap om ungdom, ungdomsmiljø og rus.

Hovedmål 2. Sosial læring
Primærmålgruppe
Delmål 2.1. Heve debutalderen: Gi FRISTIL INTRO-elevene støtte og trening i å ta egne valg basert på egne premisser ikke andres. FRISTIL INTRO-elevene skal ikke bare kunne ta valg om å bruke rusgifter totalt, men også kunne velge å ikke bruke det i gitte situasjoner.
Delmål 2.2. Ledere (peers) skal gjennom FRISTIL INTRO og FRISTIL OPPLEVELSE være og vise en alternativ samværskultur. Ettersom skolen ikke er arena for rusatferden er den heller ikke godt egnet som arena for rusforebyggende innsats hvor sosial læring står sentralt. Derfor flyttes læringsprosessen til dels ut av klasserommet hvor dynamikken mellom ungdommene blir en del av læringsprosessen, framfor å forstyrre den.
Delmål 2.3. Gi sosial trening. Ungdomsmiljø påvirkes av mange elementer. Med FRISTIL skal FRISTIL INTRO-elevene få sosial trening i kjente situasjoner, bygge relasjoner i et rusgiftfritt sosialt miljø og få trening i å gjennomføre sosiale og kontaktskapende aktiviteter.
Delmål 2.4. Ta egne valg. FRISTIL INTRO-elevene skal trene på å ta valg på egne premisser, ikke på andres reaksjoner. FRISTIL INTRO-elevene blir opplært i hvordan man blir påvirket. FRISTIL INTRO-elevene skal kunne analysere valgsituasjoner og ta selvstendige beslutninger ut fra sine forutsetninger.
Delmål 2.5. Elever på FRISTIL INTRO skal få mulighet til å delta på FRISTIL OPPLEVELSE og få tilbud om annen Juventeaktivitet.
Delmål 2.6. Gjennom FRISTIL AKTIVITET skal deltakerne kunne gjennomføre aktiviteter som fører til trygge sosiale rom
Delmål 2.7. Gi FRISTIL INTRO-elevene verktøy for å skape gode, sosiale miljø og til å stå i mot drikkepresset. FRISTIL INTRO-elevene skal få trening i å lage sosiale leker og arrangement som kan brukes i situasjoner der det ofte ville bli brukt rusgifter.
Sekundærmålgruppe
Delmål 2.8. Heve debutalderen: Gi elevene i FRISTIL KLASSE støtte og trening i å ta egne valg basert på egne premisser ikke andres. Elevene skal ikke bare kunne ta valg om å bruke rusgifter totalt, men også kunne velge å ikke bruke det i gitte situasjoner (punktavhold).
Delmål 2.9. Elever i FRISTIL KLASSE skal å få mulighet til å delta på FRISTIL OPPLEVELSE, engasjere seg i FRISTIL AKTIVITET og få tilbud om annen Juventeaktivitet
Delmål 2.10. Ta egne valg i forhold til rusgifter: Elevene i FRISTIL KLASSE skal kunne begrunne egne valg i forhold til rusgifter. Gjennom klasseopplegget skal de få mulighet til å trene på å ta egne valg i gitte situasjoner.
Tertiærmålgruppe
Delmål 2.11. FRISTIL skal trekke forebyggingen ut i lokalmiljø ved å starte opp FRISTIL AKTIVITETsgrupper. Dette bidrar til bedre oppfølging av FRISTIL INTRO, FRISTIL KLASSE og FRISTIL OPPLEVELSE som styrker den langvarige effekten av tiltaket. Disse gruppene skal også påvirke kommunen til å skape sosiale tilstelninger der det ikke er naturlig å bruke rusgifter.
Delmål 2.12. FRISTIL skal skape sosiale arenaer for ungdom i lokalmiljø som ikke er basert på bruk av rusgifter.
Delmål 2.13. Få forebyggingen i skolen ut til lokalmiljøet: FRISTIL skal ha 15 FRISTIL AKTIVITET-grupper som jobber aktivt i sitt lokalmiljø. FRISTIL skal få forebyggingen ut i lokalmiljøet ved å få skolen og kommunen til å bruke hele opplegget i lokalmiljøet med FRISTIL OPPLEVELSE og FRISTIL AKTIVITET.

Hovedmål 3 Myteknekking
Primærmålgruppe
Delmål 3.1. Oppklare flertallsmisforståelsen: Gi FRISTIL INTRO-elevene kunnskap om hvor mange som faktisk bruker rusgifter og hvor ofte. Endre oppfattelsen om at det er helt vanlig at alle skal bruke og bruker rusgifter oftere enn man selv gjør.
Delmål 3.2. Avmystifisere alkoholens rolle i ungdomsmiljø. Oppklare sosiale faktorer i ungdomsmiljø, og avmystifisere alkoholen sine faktiske egenskaper. De skal kjenne til at mange av alkoholens ”sosiale virkninger” er tillært og ikke bestemt av alkoholens fysiske virking på kroppen.
Sekundærmålgruppe
Delmål 3.3. Oppklare flertallsmisforståelsen: Vise FRISTIL KLASSE-elevene hvor mange som faktisk bruker rusgifter og hvor ofte. Gi dem kunnskap om at de fleste ikke bruker rusgifter det meste av tiden. Forklare at man alltid og i hver enkelt situasjon kan velge å ikke bruke eller bruke rusgifter, det er ikke noe som er forutbestemt.
Delmål 3.4. Avmystifisere alkoholens rolle i ungdomsmiljø. Oppklare sosiale faktorer i ungdomsmiljø, og avmystifisere alkoholen sine faktiske egenskaper. De skal også kjenne til at mange av alkoholens ”sosiale virkninger” er tillært og ikke bestemt av alkoholens fysiske virking på kroppen.

Hovedmål 4 Kunnskap
Primærmålgruppe
Delmål 4.1. FRISTIL skal formidle kunnskap til 150 FRISTIL ledere og 400 FRISTIL INTRO elever: Deltagerne i FRISTIL INTRO (ledere og INTRO-elever) skal vite hvilke problemer alkoholen skaper i et samfunn; både for de enkelte individer, deres nærmiljø og samfunnet som helhet. FRISTIL INTRO-elevene skal kunne presentere kunnskapen gjennom FRISTIL KLASSE.
Sekundærmålgruppe
Delmål 4.2. Vise helheten i alkoholproblemet til 5000 medelever i FRISTIL KLASSE: Klasseelevene i FRISTIL skal kunne gjenkjenne ulike grupper av de problemer alkoholen skaper i et samfunn; både for de enkelte individer, deres nærmiljø og samfunnet som helhet. De skal kjenne til forskjellen på skader ved langvarig bruk, skader fordi man blir mindre flink, og skader som oppstår fordi noen gjør dumme ting når de er påvirket.
Delmål 4.3. FRISTIL KLASSE-elevene skal ha kunnskap om hvilke rusgifttradisjoner som finnes, og få trening i å problematisere hvorfor det blir brukt rusgifter der.
Delmål 4.4. Utfordre ungdoms oppfatning om bruk av rusgifter og vise hvordan rusgifter brukes i ulike sammenhenger.
Tertiærmålgruppe
Delmål 4.5. Tilbud om deltagelse: Gi tilbud til alle landets kommuner/ungdomsskoler (9. klassinger) om deltagelse i FRISTIL
Delmål 4.6. Skape helhetlig forebygging. FRISTIL skal få kommunene til å lage en forebyggingsplan, slik at man oppnår best mulig forebygging som er forutsigbar og inkludert i utdanningsplanene.
Delmål 4.7. Vise helheten i alkoholproblemet: 200 lærere og 3-5000 foreldre/foresatte skal gjennom FRISTIL skal få informasjon om de problemer alkoholen skaper i et samfunn; både for de enkelte individer, deres nærmiljø og samfunnet som helhet. Lærere skal vite hvordan de kan bruke elementene i FRISTIL i forhold til læreplanen.
Delmål 4.8. Gjennom temakvelden skal FRISTIL vise foreldre at de er rollemodeller som påvirker både bevisst og ubevisst.

FRISTIL INTRO er et firedagers intensivkurs som skal gjøre elevene i stand til å gjennomføre et klasseopplegg for sine medelever, og blir slik peers for sine medelever. FRISTIL KLASSE er et opplegg som ledes av elevene fra INTRO og tar opp til diskusjon ulike temaer knyttet til rusgifter i Norge og internasjonalt. FRISTIL KLASSE avsluttes med en temakveld for foreldrene. FRISTIL OPPLEVELSE er et helgekurs som tilbys alle elevene hvor det legges stor vekt på å gi positive opplevelser i en rusgiftfri setting, der lederne fra INTRO kommer tilbake som sterke peers, også for deltakere fra FRISTIL KLASSE. FRISTIL AKTIVITET er et opplegg for grupper som vil arbeide videre med å skape ungdomsengasjement i lokalmiljøet og videre skolering.

I tillegg vil det være aktiviteter for FRISTIL-ledere, som lederskolering og FRISTIL-konferansen.

Metode I: Motiver for rusmiddelbruk:

En sosialantropologisk forståelse av alkoholbruk kan være viktig for å forstå hvorfor folk drikker og dermed være nyttig for å skape god forebygging (Endal 2003). Alkoholen, forventningene, drikkevanene og ritualene og til dels også rusen er en sentral del av ”livets teater”. De som velger alkohol blir automatisk utstyrt med passende replikker, rekvisita og roller som skal til for å klare seg (Endal 2003). Motivet for rusbruk har ofte vært utelatt fra debatten i frykt for at det skal føre til økt forbruk, men forskning viser at det er mer hensiktsmessig å føre en realistisk rusopplysning enn kun å vektlegge faremomentene. Å påpeke farene for å bli ”misbruker” kan virke mot sin hensikt fordi det sjelden blir bekreftet av ungdommens egne erfaringer (Fekjær 2004). I FRISTIL blir det reflektert rundt motiver for rusbruk på forskjellige måter og i alle ledd. Metode II: Ung – ung og peer-education

• FRISTIL har siden starten for 35 år siden kontinuerlig utviklet konseptet og videreført arbeidet i tråd med grunnideen om å bevisstgjøre og aktivisere ungdom til å påvirke sine jevnaldrende i rusgiftspørsmål. Ung til ung-modellen er en kommunikasjonsstrategi som bygger på godt dokumentert kunnskap om det effektive i å la ”likeartede/likesinnede” være de som står for det direkte påvirkningsarbeidet (Nesvåg 2003, McDonald 2003). Denne metoden skaper troverdighet blant mottakerne av budskapet og er effektiv fordi budskapet blir ”oversatt” til målgruppas språk og erfaringsverden. I FRISTIL blir ung til ung metoden utvidet med et ledd, slik at det blir ung til ung til ung: Fra unge ledere til unge kurselever (FRISTIL INTRO) til unge medelever (FRISTIL KLASSE). Alle som deltar i FRISTIL blir eksponert for denne metoden, ikke bare kursdeltagerne.

• I tillegg viser det seg hensiktsmessig å bruke aktiv deltagelse fra elevene for å endre holdninger (Schanke, 2003:79). I FRISTIL oppnår vi dette både på INTRO-kurset og i KLASSE-opplegget ved at FRISTIL bygger på to-trinnsmodellen. Denne aktiviseringen av ungdom for å formidle et budskap skaper refleksjon og fungerer ikke som en moraliserende pekefinger, noe som gir større effekt (Endal, 2003 og Schancke 2003:83). Denne metoden har også en tilbakevirkende og forsterkende kraft på senderen av budskapet, noe som danner utgangspunkt for å bli en rollemodell eller en såkalt peer-leader.

• Den internasjonale betegnelsen peer-education innebærer at den som formidler et budskap også opptrer som en rollemodell for en viss livsstil, deres atferd er sosialt signifikant for deltakerne (McDonald 2003:32, Nesvåg 2003). I FRISTILs tilfelle har lederne på kurset aktivt valgt en rusgiftfri livsstil som derfor gir legitimitet til budskapet om fordelene ved en rusgiftfri ungdomstid. Lederne er rekruttert fra Juvente og er medlemmer der, som gjør at de er troverdige i formidlingen av budskapet. Lederne vet også hvilke problemer de unge elevene står overfor fordi de hver dag møter de samme utfordringene. De kan gi deltagerne gode argumenter for å stå i mot drikkepresset og samtidig gi dem ”verktøy” for å skape et godt og rusfritt ungdomsmiljø. Tiltaket skaper et grunnlag for å utvikle nye peers, samtidig som det styrker de som allerede er det (lederne på kurset) ved at de stadig må videreformidle kunnskap og holdninger som skaper en bevissthet til deres valg om en rusgiftfri livsstil. Denne metoden omsetter kunnskap og holdninger til handling og dermed endret rusatferd. • Ung til ung-ledere kan ha langvarig kontakt med målgruppen, og en langvarig pågående kontakt vil gi bedre læring, gi flere muligheter for informasjon og vise ønsket oppførsel. FRISTIL modellen er langvarig, der man har oppfølging av FRISTIL INTRO og FRISTIL KLASSE ved å arrangere FRISTIL OPPLEVELSE, tilby FRISTIL AKTIVITET og ha annen personlig oppfølging. Medlemskap i Juvente vil også føre til unike muligheter for å følge opp deltakere i uformell kontakt i organisasjonssammenheng. National Centre for Education and Training on Addiction (NCETA) hevder at ung til ung-undervisning bedrer holdninger til rusgifter, og at denne modellen er bedre egnet i arbeid med slik tematikk enn voksenledet undervisning (McDonald 2003:36, 38). Videre hevder NCETA at det er begrensninger i voksenledet undervisning i form av effektiv overførbarhet av temaene. Ung til ung-undervisning vil være en passende tilnærming for å fylle gapet som dannes av begrensningene til voksenledet rusforebygging (McDonald 2003:42). FRISTIL vil slik være et godt tiltak for skolene for å utfylle annen eksisterende rusforebygging, og bidra med det FRISTIL er best på: å vise et godt sosialt miljø fri for rusgifter.

Metode III: Fokus på kortidseffekter

• Det er påvist at fokus på kortidseffekter av rusgiftbruk er mer effektivt enn å fokusere på langtidseffekter fordi det oppleves som mer reelt og innenfor ungdoms referanseramme (Schancke 2003). Den sosiale gevinsten ved et glass eller to virker så mye større og oppleves som mer reell enn eventuelle langsiktige skadevirkninger på en selv og samfunnet (Endal, 2003). FRISTIL er et tiltak som ser på helheten i rusgiftsproblematikken og legger opp til diskusjoner rundt hvilke problemer rusbruk fører til, både på kort og lang sikt.

Metode IV: Sosiale påvirkningsmodeller

Sosiale påvirkningsmodeller evalueres overveiende positivt i forhold til bruk av rusgifter, spesielt en sosial-kognitiv strategi (Schancke 2003:73). Dette gjør det mulig å påvirke direkte prediktorer (årsaker for debut og bruk) for rusmiddelbruk blant barn og unge. Forskning viser at forventing til alkoholbruk er en nøkkelfaktor og avgjørende koplet til alkoholdebut og drikkemønster (Smith et al, 1995 og Wilhelmsen, 2003 i Schancke 2003:40) Andre viktige prediktorer som blir nevnt er verdier, sosiale normer, personlige forpliktelser og mestrings- og resultatforventninger (Hansen, 1998 i Schancke 2003:41) I FRISTIL påvirker vi de nevnte prediktorer på følgende måte: • Utfordre samfunnets normer - kulturkritikk: Programmet bygger på at forebygging som skal virke må ta utgangspunkt i en kulturkritisk argumentasjon i forhold til verdigrunnlaget i de fellesskapene vi lever våre liv i. Dette innebærer blant annet at såkalte sanne etiske avgjørelser (etablering av et felles moralsk grunnlag) “belong to the sphere in which community is maintained.” (Sulkunen 1997 i Nesvåg 2003) utfordres. Skal en ta læreplanen for grunnskolen alvorlig, må skolene være en slik arena for kulturkritikk. For ungdom i den aldersgruppen FRISTIL retter seg mot, er skolen deres viktigste samfunnsmessige fellesskap (Nesvåg 2003). Om ikke staten kan utøve en slik kulturkritikk, så kan i alle fall frivillige organisasjoner gjøre det. Om svaret for mottaker er totalavhold, punktavhold eller ”aldri alkohol hver gang”, så er det uansett mottakernes verdier som utfordres (Nesvåg 2003). I følge Nesvåg (2003) er Juvente den ruspolitiske organisasjonen som sterkest har opprettholdt sin verdibaserte argumentasjon. Det er på dette grunnlaget vi både rekrutterer og skaper engasjement blant stadig nye ungdommer. Den ruspolitiske delen av virksomheten er koblet til et mer omfattende verdisystem med vekt på politisk aktivisme, inkluderende samværskultur og internasjonalt solidaritetsarbeid. • Mestringsforventninger: I tillegg til å ha fokus på kunnskap om rusgifter, er sosial læring en viktig komponent for FRISTIL. Viktigere enn faktainformasjon om alkohol og narkotika, er det å fokusere på de sosiale virkningene og utvikling av sosial kompetanse (Endal 2003). Det blir dermed viktig å lære barn og ungdom å tilpasse seg den sosiale virkeligheten, men samtidig lære dem å være kritiske til denne virkeligheten. FRISTIL gir elevene et verktøy for å motstå drikkepress og sosialt press, og gjør elevene klar over at et godt ungdomsmiljø ikke er betinget av bruk av rusmidler. Dette blir blant annet videreformidlet gjennom rollespill som er vist å gi god effekt (Schancke 2003:43) og refleksjon i etterkant rundt hva som skaper gode ungdomsmiljø. • Resultatforventninger: Det er også godt dokumentert at å dempe ungdommers forventning til ruseffekten er god og effektiv forebygging (Fekjær 2004, Schancke 2003:40). Ved å vise at både smakspreferanser og rusatferd er tillært, ofte fra tidlig alder, og dessuten kulturelt betinget, vil dette redusere de positive forventningene til rusens virkning og dermed være med på å fjerne en av de viktigste prediktorene for rusmiddelbruk. Wilhelmsen viser også en klar sammenheng mellom det å endre oppfatninger om alkohol og å endre alkoholatferd (Wilhelmsen 1996 og 2000 i Schancke 2003). En del av denne myteknekkingen innebærer at den såkalte flertallsmisforståelsen oppklares i FRISTIL. • Oppklare ”flertallsmisforståelsen”: Gjennom å drive såkalt kulturkritikk utvikler man evnene til selvstendig å kunne vurdere samfunnets normer og forventninger. Konformitetspress og majoritetsmisforståelser (Også kalt fiktivt gruppepress) finnes det nok av i dagens ungdomsmiljø (Endal 2003). Siden ungdom gjerne vil følge det de tror er flertallets normer og atferd, kan det oppstå forventninger og press om å drikke, noe som igjen fører til økt forbruk og skader. Derimot kan ungdom motstå dette presset om de vet at ”ikke alle andre drikker mer enn meg og derfor trenger ikke jeg heller å øke mitt forbruk”. Å oppklare flertallsmisforståelsen viser seg derfor å ha en effekt på unges rusmiddelbruk (Wilhelmsen 2002 i Schancke 2003:40 og Marklund 1983). • Multisentrerte tiltak virker lovende når det gjelder å oppnå effekter av et tiltak (Schancke 2003:43). På denne måten får man fram ulike perspektiver på rusmiddelbruk og gis dermed større mulighet til å sette inn riktige strategier i tiltaket. Det er imidlertid av betydning hvilke elementer som blir kombinert. Et eksempel på en hensiktsmessig sammensetning er et tiltak med basis i den sosialkognitive modellen med tilleggselementer som nøktern informasjon om rusmidler og rollespill samt at det skjer et samarbeid mellom skole, foreldre og nærmiljø (multisystemisk modell) (Schancke 2003:43). FRISTIL kan kategoriseres som både et multisentrert tiltak med en hensiktsmessig sammensetning og et tiltak som retter seg mot flere arenaer. • FRISTIL bygger på den godt dokumenterte kunnskapen om at læring er mest effektiv når den foregår i en situasjon med sterke sosiale og emosjonelle aspekter (Nesvåg 2003). Kursene (både INTRO og OPPLEVELSE) er preget av stort engasjement, sterke budskap og intense emosjonelle og sosiale opplevelser. Juvente mener også at den beste forebyggingen er å skape gode og trygge ungdomsmiljøer, og viser i praksis hvordan dette kan gjøres på sine kurs. Dette gir også deltagerne et godt verktøy for å skape gode ungdomsmiljøer. Som en forutsetning for dette arbeidet bør forebyggingen skje i en annen kontekst enn skolen, og INTRO, OPPLEVELSE og AKTIVITET gjennomføres i andre sosiale arenaer som er mer naturlig sosial situasjon enn klasserommet er. • Guro Ødegård (1996) skriver i sin hovedoppgave om symbolikken knyttet til rusforbruk. Det er del av ens identitetskonstruksjon. De som ikke drikker kan derfor oppleve å havne i sosiale kategorier (”bli satt i bås”) som de ikke kjenner seg igjen i og kan også føle seg ekskludert fra det sosiale fellesskapet. Juvente ønsker gjennom FRISTIL å utfordre stereotypiene om avholdsfolk og dessuten muliggjøre en identitetskonstruksjon som ikke er avhengig av ulike typer alkohol som symbolske markører for ens livsstil. Det blir viktig å få foran som gode rollemodeller (peers), og vise at en rusgiftfri livsstil ikke betyr dårlig og kjedelig livskvalitet som mange kanskje tror.

Dette er noe FRISTIL forstår og ønsker å gjøre noe med i 2009. Vi vil i 2009 utvikle et bedre opplegg i forkant av FRISTIL INTRO, slik at både lærere og deltakere er bedre forberedt til FRISTIL INTRO, og slik få bedre gjennomføring av FRISTIL KLASSE.